Da klokken ringte, var jakten i gang. Stian hadde heldigvis et kart vi kunne bruke. Han forklarte at bak hvert tall var en av plassene påskeharen kunne være. Vi måtte starte på nr 1 og det var viktig å følge kartet i riktig rekkefølge. Små som store var spente på hvilken plass som skjulte seg bak tallene, og ville påskeharen være her i det hele tatt?

Den var ikke på plass nr 1, 2, 3, 4 eller 5....... Barna letet og letet, men neida, haren var ikke å finne. Det siste tallet var 6, det betydde at det bare var en sjanse igjen. Barna sprang avgårde, det var helt fantastisk, for bak rutsjebanen dukket det opp et par store, rosa ører. Kunne det være, jo det måttejo være selve påskeharen - Hurra!!

Påskeharen var kjempesnill, for den hadde godis til alle barna. Det er jo egentlig ikke lov i barnehagen, men påskeharen gjør litt som han selv vil. Barna var kjempeglade og veldig fornøyde, det gjorde ikke så mye at det egentlig bare var Tone som hadde kledd seg ut da.........:)